Besifring

Leie

Notasjon

Dur - treklang
Når en akkord er notert med en bokstav aleine, viser den til en dur - treklang.
    - Besifringen sier ikke noe om disponeringen av treklangen (omvending)
    - Besifringen sier ikke noe om tett eller spredt leie.
    - Besifringen vise utelukkende hvilke tre toner som kan brukes.

Moll - treklang
I en moll - treklang settes en liten m til høyre for stor bokstav, f.eks. Am (A - moll)

Utvidede treklanger - dur
Hvis andre skal legges til hovedtreklangen, brukes tall som viser til de øvrige 4 tonene i ters-strukturen.
Med unntak av 7 viser notasjonen er stor akkord. 7 viser imidlertid en liten septim som f.eks D7, G7 etc..

Utvidede treklanger - moll
Samme prinsipp som i dur med en tilføyd m, f.eks Gm7

Tallet 9
Betyr at alle terser opp til og med stor none kan brukes.

Tallet 11
Betyr at alle terser opp til og med ren kvart over oktaven kan brukes

Tallet 13
Betyr at alle terser opp til og med stor sekst over oktaven kan brukes

Som vi ser, viser tallet til det øverste trinnet i tersstrukturen, hvilket innebærer at de underliggende trinn også er med, men også at de kan utelates, hvis det ønskes.
Som regel er alltid tersen og den lille septimen med, untatt der hvor 11 er med.

Spesielt om 11
11 "erstatter" tersen, og blir som regel oppfattet som kvarten.
Akkorden C11 kan også besifres som C9sus4. En 3. mulighet er å kalle den Gm7 med C i bassen.

Add
Ved å sette ordet 'add' foran tallet viser besifringen at bare det anviste terstrinn skal legges til den angitte akkorden. F.eks. betyr D7add13 at 9 og 11 ikke skal være med.

Unntaket fra denne notasjonsmåten er "add 9" for den såkalte 6/9 - akkorden. Grunntone, ters, kvint, sekst og none skal være med, men septimen utelates.

Altererte akkorder

Hevet eller senket akkord.
Hvis en eller flere av tonene i en akkord skal heves eller senkes, angis dette ved å sette + eller - foran tallet på det aktuelle tonetrinn.
    - Skal vi senke kvinten i Fm7, skriver vi Fm7-5
    - Skal vi legge til en hevet none til en D7, skriver vi D7+9
    - Dersom + står alene ved bokstaven, viser dette at treklangen er forstørret med hevet kvint, dvs + er lik +5.
    - Akkorden F7+ betyr en F7-akkord med hevet kvint.

Maj
betyr at septimen skal være stor. Noteres f.eks. som Cmaj. I moll (sjelden) noteres Cmmaj
  
Sekst
Treklang med tilføyd sekst, f.eks. D6 . Strengt tatt ikke alterert, men utenom tersstrukturen

Halvforminsket septimakkord
Består av en forminsket treklang tilføyd en liten septim. Besifres som Em7-5

Forminsket septimakkord (dim - akkord)
Samme som halvforminsket akkord med forskjell at septimen ikke er liten, men forminsket. Skrives som Cº. (Den forminskede septimen noteres som stor sekst).

Dim - akkordens toner er ekvidistante, hvert av tonene har lik avstand fra hverandre - små terser. Dette innebærer at de fire tonene kan brukes på 4 forskjellige måter; tonene er de samme i akkordene C#º, Eº, Gº og Bbº. Rent klanglig finnes det derfor kun 3 ulike dim - akkorder. Setter vi de opp kromatisk, ser vi at hver fjerde dim - akkord består av identiske toner.

Sus-akkord
Dette er akkord hvor tersen er erstattet med den rene kvarten. Den stammer funksjonelt fra den klassiske totale kadens (IV, V, I) hvor den oppsto som en dominant (V7) og hvor kvinten fra foregående IV-trinn ble "holdt over" inn i V trinn. Kvinten i trinn IV er den samme tone som kvarten i trinn V og fungerte som en "forholdning". Den løste seg opp til tersen ½ trinn under, før trinn V gikk videre til det endelige trinn I.

Eksempel 1 : F - Gsus4 - G7 - C (kadens)

Eksempel 2 : F - Csus4 - C (hale)

 Ofte vil den forekomme som en gjennomgangsakkord, f.eks. i løpet av en lengre utbrodert kadens, f.eks.

Jazz - akkorder

"Jazz-akkorder" er vanligvis gruppert i syv "familier" eller hovedkategorier. Hver av disse akkordtypene antyder en eller flere skalaer som "kler" akkorden

Dur - akkorder  Eksempler : C6 eller Cmaj.
Det er normalt stabile akkorder i dur. De peker ikke mot  noen oppløsning og brukes derfor som tonika.

Moll - akkorder Eksempler : Cm6 ellerC mMaj7
Disse er også stabile

Mollseptim - akkorder  Eksempler :  Cm7
Denne er labil - det vil si at den har en tendens til videreføring p.g.a. den lille septimen.
Moll-septimakkorden tenkes vanligvis som en 2. trinnsakkord. Derfor er skalaen dorisk. Altså er skalaen egentlig en Bb dur - skala fra 2. trinn.

Halvforminskede akkorder  Eksempler : Cm7-5
Også en labil akkord. Her trekker både den lille septimen og den forminskede kvinten nedover.
Denne forekommer ofte som en 7. trinns akkord i dur. Skalan er derfor lokrisk. Altså er skalaen egentlig en Bb dur - skala fra 7. trinn.

Dominantseptim - akkorder  Eksempler : C7
Denne er absolutt labil.
Brukes oftest som en 5. trinns akkord, derfor mixolydisk skala. Altså er skalaen egentlig en F dur - skala fra 5. trinn.

Forstørrede septim - akkorder  Eksempler : C7+
Også en labil akkord - men her benyttes ofte en syntetisk skala, nemlig heltoneskalaen (bare hele trinn). Denne har bare 6 toner.

Forminskede septim - akkorder  Eksempler : Cº
Populært kalt Dim - akkorder. de er også i høyeste grad labile, og de brukes ofte som gjennomgangs og dominantakkorder. Skalaen er syntetisk med annenhvert helt trinn og 1/2 trinn.

Både heltone- og dimskalaen kalles også symmetriske fordi uansett hvilke trinn man begynner på, så er intervall-forholdet konstant tonene imellom.

Metningstoner.

Metningstoner er toner som tilføyes en akkord uten at akkorden mister sin spenningskarakter.

Mest vanlige metningstoner i dur og moll.    

Eksempel : C er grunntone 

Progresjonsteori

Ordet progresjon blir her brukt om en rekkefølge av akkorder som "skrider fram" ved en bestemt utvikling.

Trinnanalyse
Ut fra en gitt toneart, vil enhver akkord representere et trinn innen toneartens hovedskala. Hvis vi f.eks. er i C-dur, vil hver av c - durs tonetrinn være symbolisert med romertall.

For å finne ut hvilke akkorder som befinner seg på C - durs tonetrinn, bygger vi opp 4-tonige ters-akkorder på hver av tonene. Bare skalaens egne toner brukes. I C - dur får vi følgende akkorder.

Ingen av akkordene har løse fortegn. De består alle av toner fra C-durs skala.

Oversatt fra dette spesielle eksemplet til den generelle terminologien, vil romertallene se slik ut :

Imaj7 - IIm7 - IIIm7 -IVmaj7 - V7 - VIm - VIIm7-5

Nå kan dette overføres på andre durskalaer. På samme måte kan alterete tonetrinn symboliseres.
Eksempler :

Kvintsirkelen
I figuren under er vi i en c- dur kvintsirkel. Bokstavene representere her grunntoner. Legg merke til romertallene som viser hvilke trinn i c - durs skala grunntonene befinner seg.

C'en befinner seg øverst (klokken 12). Hvis vi ser grunntonene i retning mot klokka, så markeres det en skrittvis fallende sekvens. Hvis denne sekvensen består bare av rene kvinter, så er vi innom alle 12 tonene i vårt system. Dette kalles real kvintskritt - sekvensen.

Neste figur viser grunntonene overført til et notesystem. Husk at stigende kvart tolkes her som fallende kvint. Grunntonegangen blir : I - IV - VIIb - IIIb - VIb - IV# - VII - III - VI - II - V - I.

Tonene med # eller b er ikke - diatoniske (eller kromatiske). De tilhører altså ikke c - dur. For å unngå kromatiske grunntoner samtidig som vi ønsker å bevare kvintgangen, må vi hoppe over disse tonene og gå direkte fra IV til VII trinn. Det som skjer da er at vi får et sprang nedover som ikke er en ren kvint, men en forminsket kvint, i C - dur betyr det direkte fra F til H.

Den nye kvintsirkelen uten altererte tonetrinn, kalles den tonale kvintsirkelen. Den tonale kvintsirkelen blir da :
I -IV -VII -III - VI - II - V - I. Utfra dette vil en kvintskritt progresjon bli følgende.

I     beveger seg helst til IV
IV  beveger seg helst til VII
VII beveger seg helst til III
III   beveger seg helst til VI
VI  beveger seg helst til II
II   beveger seg helst til V
V   beveger seg helst til I

En tonal kvintskritt sekvens i C - dur vil se slik ut :

C(maj7)
F(maj7)
Hm7-5
Em7
Am
Dm7
G7
C

Denne progresjonen er grunnlaget for det meste av tonal musikk.

Legg merke til de to siste akkordene, G7 til C eller V7 til I. Det nest siste trinnet danner dominanten til C. V7 ligger altså en kvint over "sitt" I trinn.  Men trinn II ligger også en kvint over trinn V, og den kommer umiddelbart før.

Trinn II er derimot en moll-septim og kan derfor ikke fungere dominantisk i forhold til trinn V. Men den kan gjøres dominantisk ved at vi omgjør IIm7 til II7. I C - dur betyr dette at Dm7 gjøres om til D7 som er G's dominant. Den kan "skytes inn" umiddelbart eller erstatte IIm7 helt.

2 figurer.

En IIm7 som omgjøres til II7 blir altså dominantens dominant. D er dominanten til G som igjen er dominanten til C som da er toneartens grunntone. En slik inskutt dominant på trinn II kalles vekseldominant. En vekseldominant er en av de mange bi-dominanter som kan brukes.

De andre trinnene kan også dominantiseres - og disse kalles da bare bi-dominanter.

Eksempel : Progresjon i C-dur.

Der hvor en dominant septimakkord er brukt dominantisk utenom trinn V, vil den symboliseres etter dens funksjon. I tilfellet vekseldominanten i C,  D7, så vil den ikke symboliseres som II7  - V7 - I, men som
V7 av V - V7 - I . Her er altså romertallet V7 blitt selve symbolet på en dominant. Flere eksempler i C dur

Progresjon i D-dur.

Kvintskritt sekvensering.

Kvintskrittsekvenser i moll.

Innen jazz-harmonikk er det ingen streng bruk av moll- og durbeslektede akkorder. Om den endelige I - akkorden er dur eller moll spiller ingen rolle forr hvordan kvintprogresjonen FØR DENNE ser ut.

IIm7-5
En variasjon som muligens brukes oftere i moll enn i dur, er en II-akkord med senket kvint.

V7-9
En annen variasjon i moll er å føye til -9 på V7-akkorden.

Nedre halvdel på s. 101 er ikke tatt med.

Andre vanlige mønstre i C-dur

Omgjort til funksjon :

Tonale utsving :

Etter samme prinsipp at hvilken som helst akkord kan følge I - akkorden, kan en også foreta "tonale utsving" eller modulasjoner.

Tonale utsving er en kort periode hvor man har modulert til en annen toneart men som så straks forlates igjen. I en modulasjon derimot, blir man i den nye tonearten, den blir bekreftet før man går videre, eventuelt inn i en ny.

Tonalt utsving til annen skala

Ta en titt på litt av "What's new ?"

Figur :

Kommentar :

1. Etter akkorden C ( I ), følger akkorden Bbm7. Dette er funksjonen IIm7 i Ab-dur. Sekvensen i Ab følger så til I som er en Ab - akkord.
2. Etter Ab-akkorden følger Dm7-5 som har funksjonen IIm7-5 i c-mollskalaen. Sekvensen sluttføres med I, akkorden Cm7.
3. Neste sekvens starter med Dm7-5 som har funksjonen IIm7-5 i C-dur. Sekvensen avsluttes i C som er grunnakkorden.

Det finnes utallige eksempler hvor variasjoner av kvint-sirkelen er brukt. Den beste måten å lære det på er å spille igjennom låter etter å ha analysert hva som skjer rent harmonisk.

Fra en II - V progresjon til en annen

En annen måte å bruke II - V progresjonen på, som viser hvor fleksibel denne "cellen" er som en byggesten i jazzharmonikk, er å gå direkte fra en II - V til en annen.

Vi var inne på det i forbindelse med kvintskritte sekvenser, hvor I-akkorden bare er "tenkt", i et vekslende bruk av veksel- og bidominanter, f. eks :

| Hm7  E7 | Am7  D7 | Gm7 C7 |  F  ||
Her faller II - V progresjonen trinnvis i store sekunder. Dette er en bi-dominantversjon (V7 av II)

I vekseldominantversjonen (V7 av V) finner vi at II - V progresjonen faller sprangvis i rene kvinter
| Hm7  E7 | Em7  A7 | Am7 D7 | G  ||

Vi gjennomgikk også hvordan de to versjonene kan blandes, og vi får da en lenke av II - V "celler" som henger sammen i fallende rene kvinter og store sekunders avstand.

Nedenfor er vist hvordan en II - V sekvensiering ved fallende hele trinn er brukt til å understreke en modulasjon fra G til E.
                                  |-------------------------------------------------------------|

På samme måte kan II - V progresjonen sekvenseres i fallende halve trinn.  | Fm7  Bb7 | Em7  A7

Stigende II-V sekvensering opptrer oftest med hele trinns avstand. | Am7 D7 | Hm7-5 - E7 | Cm7-5  F#7 | Hm7

Eksemplet Satin Doll

Stedfortredende akkorder.

En sparsommelig bruk av stedfortredende akkorder ( forkortet til S.A.) innen en progresjon kan skape spenning og variasjon. De vanligste S.A. er  :

stopp på s. 111

Ý Topp