Disallow: /images/

Kapittel 1 : Grunnstillings- og hovedtreklanger
Kapittel 2 : Omvendinger og akkordfremmede toner
Kapittel 3 : Omvendinger og akkordfremmede toner

 

Sammendrag av regler fra kapittel 1

  1. Den tonale kadens består av funksjonene T S D T ( C - F - G - C i C-dur)

  2. Grunnstillingsklanger skal grunntonedobles

  3. Normalt stemmeomfang er :

    -

    Sopran

    c1– g2

    -

    Alt

    f   – c2 

    -

    Tenor

    c  – g1

    -

    Bass

    f   – c1  

  4. Største stemmeavstand mellom nabostemmer er en oktav - unntatt bass - tenor som kan ha inntil duodecim.
    Vi bruker ikke stemmekryss.

  5. Tett leie     : Overstemmen ligger så tett som mulig i akkorden.
    Spredt leie : Det er plass til akkordtoner mellom overstemmene.

  6. Posisjon : Den akkordtone som ligger i sopranen.

  7. Stilling : Den akkordtone som ligger i bassen. Vi har grunnstilling, 1.omvending og 2. omvending

  8. Regelmessig stemmeføring : Hver stemme går korteste vei

  9. Regelmessig stemmeføring fra S til D ( F - G i C-dur): 
    Bassen trinnvis opp, overstemmene går korteste vei nedover.

  10. I moll blir dominantens ters ( Bb - som er G's dominant i  C-moll): hevet et halvt trinn, og blir da som i dur til ledetone. (H)

  11. Harmonisk puls : I hvilke tempo vi skifter akkorder.

  12. Ved akkordgjentakelse må første akkord ligge på et betont taktslag. Unntak for første opptakt.

  13. Kvintutelatelse kan bare brukes når treklangen står i oktavposisjon og det er  sekst mellom de to øverste tonene. (I c-dur betyr dette utelatelse av G, sopranen er C og alten E) 

  14. Forbudt stemmeføring : Forminskede og forstørrede sprang er forbudt. Sprang over kvint i understemmene er forbudt.(Sekst og oktav kan brukes i bassen ved funksjonsgjentakelse)


    Stemmeskred er forbudt, unntatt i avslutningen hvis sopranen går trinnvis. Åpne paralleller i prim, kvint- eller oktavstand er forbudt i ytterstemmene dersom sopranen springer.

  15. Påbudt stemmeføring : ledetonen (= dominantens durters) skal til grunntonen i tonika. I kadenser kan den føres med terssprang ned til tonikas kvint, men bare i mellomstemmene.
    (I c-dur betyr dette utelatelse at dominantens(G) ters (H) skal lede til tonika som er C)

     
  16. Uregelmessig stemmeføring : Stemmene går ikke korteste vei. ( jfr. S D)

  17. Autentisk vending - og omvendt autentisk : D T, T D. (I c-dur betyr dette G C, C G) 
    Plagal vending - og omvendt plagal : S T, T S (I c-dur betyr dette F C, C F) 

    Helslutning : Å stoppe på T.(I c-dur betyr dette C ) 

    Halvslutning : Å stoppe på Dominanten (I c-dur betyr dette G ) 

    Vendingen D S er forbudt. (I c-dur betyr dette at vendingen  G F er forbudt )

     
  18. Satsen må begynne med T og slutte med D T. D må føres til T. 
    (I C- dur må satsen begynne med C og slutte med G  → C. G må føres til C. 

    I flerstrofige melodier kan vi ha midlertidige kadenser som slutter på D (G) (halvslutning) eller D T  
    (G C)     ( helslutning), men ikke plagalt (S T) (F C)

Sammendrag av regler fra kapittel 2

Sekstakkorden

  1. (Ters)-sekstakkorden (E-G-C) må ikke brukes som begynnelses- eller sluttakord i en stas, og heller ikke som sluttakkord i en midlertidig sats.

  2. Vi kan ikke utelate noen tone i sekstakkorden.

  3. I sekstakkorder velger vi mellom grunntone (C)- eller kvintdobling (G) etter hva som gir best stemmeføring.

  4. Vi bruker sekstakkord dersom den gir mindre sprang i bassen.

  5. Vi kan gå fra D til S (G til F) bare når S (F) er sekstakkord, og når vi går tilbake til D (G)etterpå.

  6. Frygisk vending/kadens : S3 D. (F3 til G) 
    Ingen sprang godtas i understemmene.

  7. Når vi bruker 2 sekstakkorder etter hverandre i springende bass, må spranget i bassen etterfølges med trinnvis bevegelse i motsatt retning.
    Sprang ned : T3 D3 T (C3 G3 C) eller S3 T3 S (F3 C3 F) 
    Sprang opp : T3 S3 D. (C3 F3 G) 

  8. To sekstakkorder i trekk med trinnvis bass :
    Melodisk nedgang : T D3 S3 D. (C G3 F3 G) Bassen går trinnvis ned fra 8. til 5. trinn. (C-H-A-G)
    I moll brukes moll-D sekstakkord (Bb i c-moll) på 7. trinnet. 

    Melodisk oppgang : D S3 D3 T. (C F3 G3 C) Bassen går trinnvis opp fra 5. til 8. trinn. (G-A-H-C)
    I moll brukes dur-S sekstakkord på 6. trinnet.

  9. Vi dobler to sekstakkorder i trekk slik at vi får mest mulig trinnvis stemmeføring i mellomstemmene.
    Vi kan bruke tersdoblinger ( unntatt i dur-D i dur og moll og i dur i S-moll) i tillegg til grunntone- og kvintdobling.

  10. Bruk to sekstakkorder i trekk bare når sopranen er stillestående eller i motbevegelse til bassen.

Kvartsekstakkorden

  1. I kvartsekstakkorden har vi en dissonerende kvart (fra kvint opp til grunntone) som gjør at akkorden skifter funksjon etter betoningen.

  2. Kvartsekstakkorden på ubetont taktdel får funksjon som en hovedtreklang med kvinten i bassen. (2. omvending)

    Vi kan ikke ha sprang i bassen, den må gå trinnvis eller liggende, og symmetrisk. Kvarten må også bevege seg symmetrisk uten sprang.

    Akkorden blir gjennomgangs- eller dreieakkord.

  3. Kvartsekstakkorden på betont taktdel får funksjon som forholdningsakkord, dvs. en hovedtreklang i grunnstilling med 2 akkordfremmede toner.

    - Kvarten må videreføres med tonegjentakelse og videreføres til tersen.
    - Seksten innføres helst trinnvis og videreføres til kvinten.
    - Videreføring skjer alltid til mindre betont taktdel.
    - Akkorden behandles usymmetrisk.

  4. Alle kvartsekstakkorder uansett funksjon dobler basstonen

  5. Kvartkvintakkorden er en grunnstillingsklang som har kvart i stedet for ters.
    - Kvarten må forberedes og videreføres til tersen.
    - Akkorden må alltid ligge mer betont enn videreføringen.
    - Basstonen dobles.

  6. Akkordfremmede toner brukes helst på underdeling av et taktslag. I en todeling er første del betont, andre del ubetont.

  7. Betonte akkordfremmede toner :

    Forholdningstone : Innføres med tonegjentakelse (forberedt), videreføres trinnvis ned.
    Forslagstone : Trinnvis inn og ut.

  8. Ubetonte akkordfremmede toner :

    Gjennomgangstone: Trinnvis inn og ut i samme retning
    Dreietone : Trinnvis inn og ut i forskjellig retning.

  9. Bruk vanligvis bare en akkordfremmed tone i en akkord.

  10. Komplementærrytmikk : Rytmikken er fordelt på forskjellige stemmer som til sammen utfyller hverandre.

  11. Bruk underdelinger bare 1-2 ganger i takten til vanlig. Bruk dem hels på ubetonte taktslag.

  12. Bassen bør ha mer trinnvis bevegelse enn sprang.
    I sluttkadensen må vi ha sprang fra siste D til T.
    Et større sprang må etterfølges av en bevegelse i motsatt retning.

  13. Bassen bør gå mest mulig i motbevegelse og sidebevegelse til sopranen.

  14. Bassen bør bare ha en høyde- og dybdetone.
    Den bør gå innom flest mulig skalatoner mellom høyde- og dybdetonen.

Sammendrag - kapittel 3 - Andre former for hovedtreklanger

  1. I D7 må septimen gå trinnvis ned. Tersen skal trinnvis opp ( i kadens skal den gå ned en ters i mellomstemmene). Dissonansene må føres til en ufullkommen konsonans.
  2. En fullstending D7 må føres til T med utelatt kvint. For å få fullstendig T må vi utelate kvinten i D7. Da dobles grunntonen.
  3. Septimen i D7 innføres trinnvis eller forberedt, med sprang bare fra D.
  4. D7 kan ikke brukes som sluttakkord i en halvslutning ???
  5. 64D kan føres til D7 i stedenfor D. Da går seksten til septimen istedenfor kvint.
  6. D7 har tre omvendinger :
    - 1. omvending (kvintsekstakkorden) føres til T i grunnstilling.
    - 2. omvending (terskvartakkorden) går vanligvis til T i grunnstilling. Den må ligge ubetont, og både bassen  +og kvarten må føres symmetrisk uten sprang.
    - 3. omvending (sekundakkord) føres til T med ters i bass. Kan ikke brukes som kadens.
  7. Forkortet dominant - D/7 - er en D7 i 2. omvending med utelatt grunntone.
  8. I D/7 dobles helst kvinten, sjeldnere septimen (hvis vi får trinnvis stemmeføring)
  9. D/7 : Tersen føres trinnvis opp, septimen oftest trinnvis opp. Hvis det er septimdobling, føres de hver sin vei.
  10. Parallellføring fra forminsket kvint til ren kvint er forbudt. Det omvendte er tillatt.
  11. Når du går fra en dominant til en annen, må du aldri gå til en som har mindre dissonans.
  12. I S65 må sekund - dissonansen føres til en ters i sidebevegelse.
  13. I S65 innføres kvinten forberedt, seksten trinnvis.
  14. S65 på betont taktdel føres normalt til D. I sjeldnere tilfeller kan den gå til T5, i tretakt også til 64D eller 54D.
  15. S65 på ubetont taktdel føres til 64D eller T5
  16. S65 har tre omvendinger. Den mest brukte er 3. omvendingen S65. Den innføres normalt til D/7, D eller D7 i grunnstilling.
  17. Ingen tone utelates i S65
  18. S6 kan ses på som S65 med utelatt kvint. Grunntonen(bassen) dobles.
  19. S6 brukes ikke i omvendinger
  20. Bruken av S6 er uavhengig av betoningen. Den videreføres oftest til D. Da må overstemmene gå kortest vei nedover. Den kan også videreføres til 64D; da må kvarten i sistnevnte akkord innføres trinnvis ovenfra.
  21. S65 og S6 kan ikke byttes ut med hverandre. Hvis sopranen fortsetter opp eller ligger : bruk S65. Hvis sopranen fortsetter ned : bruk S6 (sjeldnere S65)
 

Ý Topp